Selvom vi ikke har sett mye til verken minusgrader eller kong vinter på våre kanter av landet sålangt, så vet vi at den kalde fine tiden nærmer seg. Rett rundt hjørnet har vi en tur som krever varepulk til både mann, kone og hund og vi var derfor plutselig en varepulk i manko. Prosjektet nytt liv for gamle pulker ble med andre ord brått aktuelt igjen. Det begynte som en smått hasardiøs ide hvor tanken var at en gammel pulk og et par godt brukte telemarkski skulle transformeres til en hundeslede for enkel flatmarkskjøring utenfor stølen på Haukeli.

Det ser derimot ut som om dette..

..er det nærmeste jeg kommer egen hundeslede denne sesongen også. Ungene forsvant fra pepperkakebakingen – jeg ble alene med deigen og  bakte pepperkaker sånn som jeg vil ha de.

Planen for barnepulken fra 1987, er at denne skal bygges om til en varepulk ved hjelp av fjellpulken sin originale varepulkduk.

Dette er ingen fasit, men slik jeg gjorde det var først å borre ut popnaglene og løsne det gamle trekket.

Deretter montere ut alt av innmat slik at bare glassfiberskallet står igjen.

Det som følger med i pakken fra fjellpulken er; vareduk, popnagler, strikktau og div festeklips for denne.

Bruksanvisning var det dårlig med, men oppgaven er relativt selvforklarende.

Jeg festet borrelåsen på vareduken, fant midten og plasserte denne i senter “akterut” på pulken. Deretter strakk jeg vareduken rundt kanten av pulkskallet.

Jeg popnaglet den fast via de originale hullene som var borret i pulkskroget fra før. Det viste seg at den svarte gummikanten for å legge rundt på utsiden var forsvunnet, så jeg måtte popnagle vareduken direkte på pulkskallet uten denne. Antagelig et mindre problem ettersom webbingen som danner festet mellom pulkskrog og selve vareduken virker bunnsolid. Jeg jobbet meg rundt kanten langs begge sider parallellt for å få et så jevnt som mulig strekk i vareduken når jeg jobbet meg fremover.

Jeg borret meg gjennom de eksisterende hullene og ut gjennom webbingen for å sikre at gjennomføringen til popnaglen traff riktig sted. Her kunne jeg kanskje i etterpåklokskapens lys gjort det enklere ved å  borre nye hull gjennom webbingen fra utsiden og ikke forholde meg til de originale hullene.

Jeg la overkanten av webbingen kant i kant med overkanten på pulkskroget og var spesielt påpasselig i områder med kurver.

Til slutt et det bare til å feste på strikktauet gjennom de påsydde metallhempene i vareduken.

Alt i alt så er jeg godt  fornøyd med resultatet.

Samtidig som det ikke er til å stikke under en stol at det føles litt ekstra godt å kunne forlenge bruken av et så helstøpt og flott produkt som disse pulkene er. Barnepulken fra 1987, er klar for helt nye og annerledes utfordringer.