Skjebnevalg for Afghanistan

Valget i Afghanistan i begynnelsen av april blir det tredje presidentvalget siden Talibans fall i 2002. Sittende president Hamid Karzai har allerede vunnet to valg, i 2004 og 2009, og kan ikke gjenvelges. 

Et rimelig vellykket valg kan legge grunnlaget for den første fredelige og demokratiske overføringen av makt fra en leder til en annen i Afghanistans moderne historie. Et dårlig valg med omfattende juks og hvor de ulike grupperingene ikke godtar resultatet, kan bli katastrofal for landets videre utvikling.

Samtidig er sikkerhetssituasjonen vanskeligere enn på mange år. Valget vil finnes sted på et tidspunkt da store deler av de internasjonale troppene er i ferd med å trekke seg ut av landet.

– Hvis valget blir gjennomført uten for store sikkerhetsproblemer og uten at hele troverdigheten ødelegges av valgfusk vil det være et enormt skritt i riktig retning for den videre utviklingen i Afghanistan, sier seniorforsker Arne Strand ved Chr. Michelsens Institutt. 

Norge støtter gjennomføringen av valget med 102 millioner kroner. Mange andre giverland bidrar også med store summer. Ifølge Strand er et rimelig ryddig valg også svært viktig for fortsatt internasjonalt engasjement i Afghanistan. 

Valg på afghansk måte

– USA har vært helt klare på at et skikkelig valg er viktig for størrelsen på deres videre engasjement i landet. Løftene som ble gitt om fortsatt høy bistand under Tokyo-møtet i 2012 forutsetter også et legitimt valg i 2014. Skulle det bli et mislykket valg, vil det helt sikkert få betydning for bistandsnivået. Og den afghanske staten er helt avhengig av betydelig bistand i mange år til, sier Strand.

– Men selv om valget skulle bli vellykket – snakker vi om et demokratisk valg i vestlig forstand?

– Nei. Ingen av valgene i Afghanistan etter 2002 har vært det vi i Norge ville kalt demokratiske. Det pågår nå forhandlinger og et politisk spill som involverer ulike grupperinger og sterke menn. Disse forhandlingene kommer også til å pågå lenge etter valget i april. Dette elitespillet vil ha stor betydning for hvem som til slutt blir president. Det er maktoverføring på en afghansk måte. 

– Og hvilken rolle spiller stemmene i dette spillet?

– Stemmer er blitt akseptert som en del av det politiske spillet. Samtidig som allianser og forhandlinger i eliten er viktig, er det også slik at stemmene spiller en rolle. For første gang har det vært arrangert tv-debatter med alle kandidatene, og mange av kandidatene driver skikkelige valgkamper. Mitt inntrykk er at det er et stort engasjement rundt valget, og ved dette valget vil det nok være flere som stemmer «fritt» enn noen gang. Det gjelder særlig den store unge delen av befolkningen.

– Etnisitet viktig

– De fleste ledere av Afghanistan har vært pasthunere. Hvor viktig er etnisitet? 

– Etnisitet er definitiv en viktig faktor i afghansk politikk. Vi ser at de fleste etniske gruppene foreløpig er delt mellom flere kandidater. Folk flest legger ikke nødvendigvis så stor vekt på etnisitet, men hvor viktig det blir vil også avhenge av i hvor stor grad ulike kandidater prøver å spille på etnisk tilhørighet. Nesten alle kandidatene har for øvrig visepresidentkandidater fra en annen etnisk gruppe, selvfølgelig for å appellere til så mange som mulig. 

– Er det bestemte saker som skiller kandidatene?

– Ved dette valget vil nok folk i mindre grad stemme på personer enn ved tidligere valg. Det åpner for at saker kan få større betydning. Forholdet til USA og en eventuell signering av en ny sikkerhetsavtale er noe mange afghanere er opptatt av. Men foreløpig har jeg ikke sett noen av de viktige kandidatene gå ut mot avtalen. Når det gjelder andre saker så er det ikke så lett å se forskjell på kandidatene, men de har ulik bakgrunn. Noen har slåss mot Sovjet og spiller på det, andre – som Ashraf Ghani – er mer opptatt av utvikling og økonomi.

Må regne med juks

Mange observatører regner med at utgående president Hamid Karzai vil forsøke å posisjonere seg slik at han får betydelig innflytelse også etter at han er gått av. Den kandidaten som får den sittende presidentens støtte vil ha en stor fordel. Men foreløpig har han ikke gått ut med klar støtte til noen. 

– Det er uklart hvem Karzai støtter. Skal han fortsette å ha stor innflytelse, må ha finne en kandidat som er villig til å lytte til han. Mange frykter at Karzai og kretsen rundt han, de som styrer statsapparatet, også kan avgjøre hvem som vinner valget, sier Arne Strand.

– Og da er vi inne på valgjuks – hvor mye av det bør vi forvente? 

– Det vil forekomme en god del juks, for eksempel manipulasjon av stemmeurner og så videre. Spørsmålet er hvilket omfang det får. Dette er det første valget hvor det internasjonale samfunnet ikke er direkte involvert i gjennomføringen, og det er mange som frykter at systematisk juks vil kunne få stor betydning. Å ende opp med en vinner som mangler legitimitet på grunn av åpenbar valgjuks vil være svært, svært uheldig, sier Strand.

Trolig to omanger

– Til slutt – hvem vinner?

– Si det. Det er jo mer åpent enn tidligere, og jeg tør ikke tippe en vinner. Trolig vil ingen vinne etter første valgomgang. Derfor blir hvilke allianser og avtaler som inngås i 2. valgrunde veldig viktig. Ashraf Ghani er en sterk kandidat, det samme er Abdullah Abdullah. En fremtredende pastunsk kandidat som får Karzais støtte vil stå sterkt. Her blir Zalmay Rassoul ofte omtalt. Uansett vil det bli en lang prosess og vinneren blir neppe kåret før sommeren. 

Kjemper om makten

I det Bistandsaktuelt går i trykken er det fortsatt 10 kandidater som stiller i det
afghanske presidentvalget. Noen vil trolig trekke seg før valgdagen 5. april. Her er
de kandidatene vi tipper har størst muligheter til å vinne. 

Abdullah Abdullah

Født i 1960 og den eneste av favorittene til å vinne som ikke i hovedsak baserer seg på pashtunske stemmer. Abdullah har pashtunsk far, mens moren er tadsjik. Han er utdannet øyelege, men kjempet mot den sovjetiske okkupasjonen på 80-tallet. Han var tidligere utenriksminister for Karzai, men forlot stillingen i 2005. Abdullah stilte som presidentkandidat i 2009 og fikk nok stemmer til at det skulle holdes en andre valgrunde. Den trakk han seg fra. De ulike meningsmålingene har gitt Abdullah opp mot 30 prosent av stemmene.

Ashraf Ghani

Tidligere finansminister i Karzais regjering og har jobbet i Verdensbanken. Ghani legger stor vekt på styresett og økonomisk utvikling. Deltok også i valget i 2009, men fikk under 4 prosent av stemmene. Denne gangen har han alliert seg med den beryktede usbekiske kommandanten Rashid Dostum som er Ghanis visepresidentkandidat. Ved siden av Abdullah Abdullah er Ghani den som har gjort det best på meningsmålingene. Pashtuner.

Abdul Rasul Sayaf

Kjent for sin kamp mot de sovjetiske styrkene og som en hard islamist. Det var Sayaf som inviterte Osama bin Laden til Afghanistan. Sayaf regnes av de fleste for å være for ekstrem til å vinne, men har alliert seg med kommandanten Ismael Khan som er populær og vil trekke mange stemmer i Herat-provinsen, vest i landet. Pashtuner

Gul Aga Sherzai

Har tilnavnet «Bulldoseren». Det er uklart om tilnavnet skyldes metodene hans generelt eller om det skyldes at han er flink til å få ferdigstilt byggeprosjekter, slik han selv hevder. Jaget i 2001 Taliban ut av Kandahar med støtte fra amerikanske spesialsoldater. Var i mange år guvernør i Kandahar, deretter guvernør i Nangarhar, øst i Afghanistan. Er blitt beskyldt for korrupsjon en rekke ganger. Pashtuner.

Zalmay Rassoul

Med sine 70 år er han den eldste av kandidatene. Utdannet lege og har hatt flere poster i Karzais regjering. Har en kvinne, Habiba Sarabi, fra den etniske gruppen hazara som en av sine to visepresidentkandidater. Rassoul har sagt at han håper å få mange stemmer fra kvinner og fra unge mennesker. Han har trolig ikke veldig mye folkelig støtte, men det nære forholdet til president Karzai kan bli svært viktig. Skulle Rassoul bli president, vil trolig Karzai fortsette å ha stor innflytelse. Da Hamids Karzais bror, Quayum Karzai, trakk seg fra valget ble Rassouls kandidatur ytterligere styrket. Pashtuner.