Norsk diplomat: – Uheldig at valget i Afghanistan kommer midt i fredsprosessen

– I fredsprosesser må det politiske miljøet samles, men i valgprosessen skjer det motsatte, sier Kai Eide. Den siste tiden har vært spesielt blodig i Afghanistan.

Presidentkandidat Ashraf Ghani taler under den første dagen av valgkampen i Kabul i Afghanistan søndag 28. juli 2019.

Onsdag morgen ble minst 34 mennesker drept av en veibombe i Farah-provinsen. Angrepet er det siste i en rekke blodige angrep i Afghanistan og kommer kun én dag etter at FN erklærte at antallet drepte og sårede i landet hittil i år er «sjokkerende og uakseptabelt» høyt.

Ekspertene tror slike angrep bare vil øke i omfang jo nærmere presidentvalget vi kommer.

– Når det nærmer seg valg, trappes gjerne voldshandlingene opp. Jeg opplevde det samme for ti år siden, sier Kai Eide, FNs tidligere Afghanistan-utsending.

Les også

FN: Uakseptabelt mange drepte i Afghanistan

Dårlig timing

Tidspunktet for valget kunne ikke vært verre for fredsprosessen, mener han.

– Det er uheldig at valget i Afghanistan kommer midt i en avgjørende fase i fredsprosessen. For at en fredsprosess skal lykkes, trenger man klarhet fra afghansk side. Nå er det forvirrende og konfliktfylt, sier Eide.

Valgkampen som nå innledes, skal ende i et presidentvalg den 28. september. Samtidig som dette skjer, er Taliban og USA kanskje nærmere enighet enn noen gang.

Afghanske menn får hjelp på et sykehus etter at en veibombe eksploderte ved en buss de satt i onsdag 31. juli. Minst 34 mennesker mistet livet.

USA og Taliban må ha en avtale

Før samtaler mellom Taliban og Kabul kan innledes, må Taliban og USA komme frem til en avtale om tilbaketrekking av amerikanske styrker. Det kan de nå være i ferd med å gjøre, mener Eide.

– Det har vært syv forhandlingsrunder til nå. Jeg tror avtalen på det nærmeste er ferdig, og jeg vil anta at den inneholder en avtale om tilbaketrekking på halvannet til to år, sier han.

Først når dette er avgjort, kan den neste fasen med forhandlinger mellom Taliban og Kabul begynne.

Men tidslinjen kolliderer med det foreliggende presidentvalget i september.

– Ved forrige valg tok det mer enn et halvt år før resultatene var klare. Det var et svært omstridt valg og jeg frykter en lignende situasjon denne gangen, sier Eide.

Han forklarer at dersom man denne gangen skulle brukt to måneder til stemmeopptelling og deretter potensielt måtte ha ny valgomgang fordi ingen kandidat får flertall, risikerer man å ikke ha en regjering i et halvt år.

– Dersom amerikanerne inngår en avtale om å trekke seg ut over de neste 18 månedene, vil de ønske at Taliban og Kabul innleder en avtale raskest mulig. Jeg vil derfor tro at amerikanerne nå tenker nøye gjennom situasjonen og problemene dette sammenfallet skaper, forklarer Eide.

Et medlem av den afghanske sikkerhetsstyrken inspiserer åstedet der en bombe drepte 20 mennesker mandag 29. juli.
Les også

34 drept i eksplosjon i Afghanistan

Vil skremme motkandidater

Det er ingen tvil om at presidentvalget kompliserer fredsprosessen, mener Kristian Berg Harpviken. Han er professor ved Institutt for fredsforskning (PRIO).

– Alle kandidatene bruker fredsprosessen til å posisjonere seg. Det gjør det vanskeligere å ta upopulære avgjørelser eller inngå kompromisser som gjør at enkelte velgergrupper blir redde, sier Harpviken.

Et av de siste angrepene var rettet mot partikontoret til den afghanske visepresidentkandidaten Amrullah Saleh i Kabul. Saleh kom uskadet fra hendelsen. Harpviken tror det er stor grunn til å være bekymret for sikkerheten til kandidatene.

– Mange aktører kan nok ønske å skremme eller sette sine motkandidater ut av spill. Presidentens kontor ville bli svekket dersom noe alvorlig skjedde med visepresidentkandidaten, forklarer han.

Les også

Dødstallet etter angrep i Afghanistan har steget til 20

Problemer med tidligere valg

Afghanistan er allerede godt kjent med problemer knyttet til valg og valgkamp. Det er ikke gitt at det forestående valget faktisk vil finne sted til planlagt tid.

– Det har vært mye problemer tidligere med fusk og sikkerhetsutfordringer knyttet til valg. Sannsynligheten for at valget blir utsatt er veldig, veldig stor, sier Harpviken.

Selve valgprosessen er både ressurskrevende og kostbar.

– Det internasjonale samfunnets vilje til å bidra med å betale blir mindre for hver gang det mislykkes, sier professoren.