Arkitektslirekne
Fallopia baldschuanicaSynonyme navn er: Arkitektens trøst og Polygonum baldschuanicum. Slektsnavnet Fallopia er etter den italienske anatomen og botanikeren Gabriel Fallopius (1523-62). Artsnavnene baldschuanica og baldschuanicum stammer fra Baldschuan i Turkestan. I Populærnavnet arkitektens trøst antyder at arkitekter kan nytte planten til å skjule mindre heldige bygningstekniske løsninger. Sverige heter planten bokharabinda, mens den i England blir kalt Silver Lace Vine eller Russian Vine.
Frodig, hurtigvoksende klatreplante som klatrer med slyngende stengler, og får hvite blomster i topper. Klimasone: H3 i innlandet og H4 ved kysten.
Arkitektslirekne (Polygonium aubertii)
Plantebeskrivelse
10-15 m høy, hurtigvoksende slyngplante som klatrer med slyngende stengler, som dreier møt høyre. Skuddspissen utfører en kretsende bevegelse under veksten inntil den treffer på et annet legeme som den bøyer seg rundt. Unge skudd er grønnstripete, mens eldre skudd er grå. Skruestilte, 4-10 cm lange, bredt eggformete blad med hjerteformet grunn og lett bølget bladkant. Unge blad har en rødlig farge, mens senere blad er lysende grønne. Bladstilken danner en slire rundt stengelen (stengelomfattende). Blomsterrik plante med nesten hvite, senere rødlige blomster i topper fra juli til høsten. Svarte nøttefrukter som omsluttes av de 3 ytterste begerbladene.
Vekstkrav og klimasone
Arkitektslirekne er lite krevende og trives best på heller næringsfattig sandjord, med pH mellom 5,5 og 7. Planten tåler både sol og noe skygge, men blomstrer best i sol. Den liker ikke å stå vindutsatt. Planten bør ikke gjødsles da det kan svekke overvintringsevnen.
Fallopia baldschuanica tilrås dyrket til klimasone H3 i innlandet og H4 ved kysten.
Bruksområder
Som navnet arkitektens trøst antyder egner planten seg seg godt til å dekke spalier, pergolaer, trestammer, stakitter, murer, støyvern og vegger. Planteavstand: 2-4 m. Planten må ha støtteverk å klatre etter. Blomsterstandene kan tas inn, tørkes og brukes til dekorasjoner. Siden herdigheten ikke er så god, anbefales planten på lune steder i Sør-Norge til Trøndelag.
Allergifare
Noen arter innen slekta slirekne (Polygonum) er kjent for å kunne irritere hud og slimhinner. Dette gjelder etter alt å dømme ikke arkitektslirekne. Opplysningene er hentet fra boka «Vennlige og uvennlige planter i vårt nærmiljø», av Sven-Olov Strandhede.
Beskjæring
Arkitektslirekne tåler kraftig tilbakeskjæring, og den bryter godt på eldre ved. På grunn av plantens sterke vekst, må den ofte skjæres mye tilbake om våren for å fjerne døde greiner og stengler.
Formering
Arkitektslirekne formeres med kvist- eller skuddstiklinger (grønnstiklinger), som skjæres i vekstsesongen.
